Atle Tranøy trapper nå ned i f.m. at det nærmer seg pensjonsalder, og har nylig gått av som Konserntillitsvalgt i Aker ASA, Chairman i Aker GWC og ansatt representant i styret i Aker ASA.
Atle ble ansatt på Stord verft som industrirørlegger i 1976. Han var politisk aktiv på venstresiden, og ble etter en tid leder i verkstedklubben.
Atle har preget bedriftsdemokratiet i Aker mer enn noen annen. Han har vært heltidstillitsvalgt siden 1983, altså i 40 år, mesteparten av denne tiden som konserntillitsvalgt
Han vil fortsette en tid i en rolle som innebærer rådgivning og samfunnskontakt etc. Han har stadig en rekke verv og sitter bl.a. i forbundsstyret i Fellesforbundet.
Den såkalte «Aker modellen» innebærer at samarbeidet mellom ledelse og fagbevegelse (og myndigheter) er tatt et skritt videre i Aker i forhold til det som vanligvis kalles «den norske modellen».
Dette innebærer at en må ha et fungerende og velorganisert nettverk av tillitsvalgte i konsernet, med utspring i den enkelte klubb/forbund, og med en overordnet struktur som koordinerer dette, på tvers av selskaper og landegrenser. Videre så må ledelsen ha tillit til dette systemet, og benytte seg av de tillitsvalgte, som viktige referanser og pådrivere, ikke bare i forhold til egne medlemmer, men også i forhold til samfunnet og det politiske landskapet.
Aker GWC er et eksempel på et slikt samarbeid. Europeisk arbeidslivslovgivning sikrer retten til å etablere et EWC (European Works Council) i selskaper som har virksomhet i flere europeiske land.
I Aker er dette tatt et skritt lengre, i og med at tillitsvalgte i virksomheter utenfor Europa også er tatt med, i det vi kaller for GWC (Global Works Council).
Dette, samt etablering og revisjon av den viktige globale rammeavtalen, som har blitt til i et langsiktig perspektiv, er for en stor del Atle Tranøy sitt verk. Men det illustrerer også selskapets åpenhet og vilje, gjennom den tilliten som er bygget opp over tid, til å ha et fungerende og forpliktende samarbeid med ansattes organisasjoner.
Erfaringene fra de mange årene som tillitsvalgt, den store kontaktflaten i Fellesforbundet, LO og i det politiske liv, gjorde Atle til en anerkjent tillitsvalgt og debattant også utenfor eget selskap.
Hans retoriske og analytiske evner, og langsiktige tankegang, har oppnådd anerkjennelse både blant ansatte, ledelse og politiske miljøer.
Dette har i tur og orden gitt resultater. Ikke minst kontakten med det politiske liv er viktig, og her kan fagbevegelsen ha en nøkkelrolle om de kjenner spillet.
Tilbake i 2007, når selskapet var truet av oppkjøp, var Atle en pådriver og døråpner for at staten skulle kjøpe seg inn med 4,8 mrd. i det som ble hetende Aker Kværner Holding og dermed sitte med 30% der.
Atle Tranøy og Atle Teigland var i den forbindelse i møte med statsminister Jens Stoltenberg, og brukte sin innflytelse i LO og i ulike politiske miljøer. Samtidig som dette måtte balanseres i forhold til selskap og hovedeier.
I den neste 10-års perioden fikk denne aksjeposten en stabiliserende effekt på eierstruktur og investeringer i Aker Kværner ASA, det som senere ble hetende Aker Solutions.
Pandemien feide over verden i 2020/2021, og la en alvorlig demper på investeringslyst og aktivitet, også i den viktige olje- og gassbransjen, som alene står for 50% av norsk eksport og 25% av statens inntekter.
Det var derfor kritisk for landets økonomi og vår evne til å ta oss gjennom krisen, at denne virksomheten ikke stagnerte.
Forslag og konkrete planer ble så lansert av bransjen selv, med Aker og Atle Tranøy i spissen, for å stimulere oljeindustrien, ved å legge om skatteregimet og tilby utsatt skatt, slik at kostnadene ved utbygging ble lavere.
Det var innledningsvis liten interesse for dette i politiske miljøer, og etter hvert også mye motstand fra ungdomspartier og miljøbevegelse. Initiativet stod i fare for å miste støtte.
Nå spilte igjen deler av fagbevegelsen, og kanskje særlig Atle Tranøy, en nøkkelrolle. I møter initiert av Tranøy, med LO`s ledelse og med Jonas Gahr Støre, ble bransjen sine forslag forklart og forsvart, slik at en sikret seg nødvendig støtte i Stortinget.
Den såkalte skattepakken viser seg å være en suksess, og vi står nå i en bølge av investeringer og oppdrag som gir høy aktivitet i hele tiårsperioden fram mot 2030.
Energikrisen i Europa i f.m. krigen i Ukraina, har etterpå vist oss hvor viktig energi av alle slag er for demokrati og sikkerhet.
I løpet av de siste ti årene har Aker Solutions, Aker Horizons og andre Aker-virksomheter tatt viktige skritt mot bærekraftig energi og miljønøytrale energiløsninger. Dette er gjort i tett samarbeid og forståelse med fagforeningene.
Atle har hatt en proaktiv rolle i dette, og koordinert både fagforeningenes og selskapets støtte til et prosjekt kalt Grønn industri 21. Dette involverer forskere, økonomer, klimaaktivister, andre fagforeninger, samt industrien selv.
Resultatet er en omfattende rapport som peker mot bl.a. havvind som en bærekraftig energikilde. Som en spin-off av dette fikk vi også «Parterapi for oljearbeidere og klimaaktivister», med foredragsturné, debatter og bokutgivelse, som bygger bru mellom oljeindustrien og klimabevegelsen, og viser veien mot felles mål om å utvikle bærekraftige løsninger.
Her ligger nemlig muligheten til å gjenbruke design og kunnskap fra oljeindustrien til havs, samt den økonomiske og teknologiske tyngden som ligger her, til å utvikle og bygge store vindturbiner til bruk i åpent farvann.
I 2022 satte Aker ut verdens største flytende vindpark ved Statfjord oljefelt utenfor Bergen, basert på Aker sin «Condeep» teknologi fra 70- og 80 tallet.
Samtidig, etter mer enn 10 års forskning, konstruerer og installerer Aker Horizons / Aker Solutions nå flere fullskala Co2-fangstanlegg.
Og igjen har Atle Tranøy og fagforeningene i Aker spilt en viktig rolle som spydspiss og brubygger.
Vi sier vel utført arbeid til Atle, og lover å fortsette jobben!
